Inge Jensen

Inge Jensen (f. 1961) er født i Mo i Rana. Han har sitt atelier på Blaker nær Lillestrøm. Jensen er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen (1979-1983) innen maleri og grafikk.

Inge Jensen blander marmorstøv eller MDF-støv med oljebasert maling for å bygge opp skulpturelle felter på lerretet. Han bruker maleteknikken pastos der han har stryker voluminøse lag oljebasert maling på maleriets overflate som skaper en 3D-effekt. Relieffene bygges opp med mange farger, slik at et blått maleri på avstand, på nært hold viser seg å bestå av utallige små fargeflekker i mange farger. På grunn av den ujevne overflaten blir lyset reflektert på en spesiell måte som skaper dramatiske lys-/skyggevirkninger. Pastos teknikken fører til at maling står mange centimeter ut fra lerretet. Bruk av steinstøv gjør at Jensens verk er relativt tunge å løfte.

Jensens verk har klare referanser til naturens grunnelementer og naturopplevelser. Flaten danner en klangbunn som kontrasteres mot den bearbeidede overflatens ofte organiske, autonome liv. Han oppnår dette ved å skape en spenning i maleriet som åpner for nye innfallsvinkler, nye måter å oppleve kunsten på.

Inge Jensen er en dyktig kolorist. Det første, spontane møtet med hans arbeider blir gjerne preget av følelsen av å oppleve noe vakkert eller forførende. Men det vakre og forførende eksisterer som kjent ikke uten sine motsetninger, og det er arbeidet med å utforske og bearbeide kontrastene mellom disse motsetningene som særpreger Inge Jensen kunstnerskap.

Inge Jensen ble inspirert av ny-ekspresjonismen på 1980-tallet og malere som Per Kirkeby og Anselm Kiefer. Hver enkelt kunstner søkte da å formidle sin egen subjektive tolkning, eller opplevelse av tilværelsen og seg selv i denne. Mot slutten av 1980-tallet og starten på 1990-tallet utviklet Inge Jensen et mer abstrakt formspråk uttrykt gjennom en klar materialitet, et materialmaleri med klare referanser til naturen og naturens grunnleggende elementer.

Det er sjelden man kan se utvikling hos en kunstner så tydelig som når man betrakter Inge Jensens produksjon fra de siste 20 årene. Man får inntrykk av at han befinner seg i en kontinuerlig dialektisk (å trenge inn i et problem) prosess hvor eksistensielle problemstillinger, metafysisk søking og naturopplevelser på den ene siden, formelle og estetiske problemstillinger på den andre driver arbeidene videre i en langsom, nærmest organisk utvikling. Den samme prosessen kan også fornemmes i de enkelte kunstverkene som gir inntrykk av, nærmest i kraft av seg selv, sitt eget indre liv, å ha tvunget seg frem.

Jensen har hatt en rekke utstillinger på museer og gallerier i Norge og i utlandet. Han er innkjøpt av private og offentlige samlinger.