Magne Myhren maler friluftsmalerier og skisser langs bekker og elveleier. Disse danner utgangspunkt for studiomalerier. Når Myhren mangler informasjon til studiomaleriene, drar han ut i skogen for å tegne eller male detaljer han kan bruke i de større arbeidene.
Myhren har de siste årene hatt et forskningssøkelys på et prosjekt om vann som han kaller Sjikt. Prosjektet pågår fortsatt med Sjikt Del II – Bekkefar. Han forsøker å avsløre noen av vannets hemmeligheter. Sjikt Del I ble ferdigstilt i 2021 og resultatet på førti malerier ble vist på en separatutstilling på Såpass Galleri høsten 2021.
Myhren undersøker hvordan sjiktene i vann oppfører seg? Hva er det vi ser, og hvordan kan vi se det? Kan det han finner fungere som metaforer for møter mellom mennesker? Med oljemaling og pensel har Myhren foretatt en sammenhengende fenomenologisk undersøkelse gjennom flere serier hver på førti malerier. Metaforene er diskutert med tre terapeuter gjennom hele prosessen.
«Vannets overflate reflekter, dekker til og åpenbarer. Menneskets overflate reflekterer, dekker til og åpenbarer. Kunst og terapi – felles språk?»
Myhren ønsker å finne ut hvordan ulike lag opptrer når man ser ned gjennom vann. Fra over overflaten, der gjenstander kommer i kontakt med vannet, videre deres brudd med vannhinna, lysbrytningen som endrer retningen. Speilinger kan være klare og hindre sikten fullstendig, men disse kan også gå sømløst over til klar sikt mot bunnen, for så å brytes opp i uendelige mosaikker når bølger og stryk rører opp vannet. Myhrens fenomenologiske undersøkelser er inspirert av den amerikanske professoren og filosofen Lester Embree (1938-2017), som skrev om hvordan vi møter ulike fenomener og hvordan vi kan tenke om dette.
"Det er heller slik at når vi observerer, anten det no er natur- eller kulturbasert, så kikkar, grunnar og prøver vi i noko mon å analysere. "Å analysere" tyder å leite seg fram til uttrykka, strukturen og komponentane, dvs. eigenskapane, relasjonane og dei posisjonelle særdraga innanfor totaliteten, den heile tingen" (Embree, 2013. Oversatt av Kåre Fuglseth)
Myhren jobber alla prima, en teknikk der han jobber vått i vått. Han maler hurtig og bruker 1-2 timer på å male små malerier som blir gjort ferdig på stedet, slik at han får fanget øyeblikket. Sollyset og skygger kommer på og av igjen hele tiden på dager med skyer, som fører til at speilinger i vannet forsvinner og dukker opp igjen til stadighet. Myhren forsøker å memorere mye. Utgangspunktet for det studiomalte verket Sjikt bekkefar røtter er observasjoner og skisser ved en skogsbekk samt minner og fantasi. Det er ikke brukt referansefoto.
Myhren kaller seg selv et naturmenneske og en grubler. Han er alltid på nysgjerrig på nye kunnskaper, ferdigheter og innsikter. Han blir inspirert av små ting i naturen som et lite vannspeil, en liten bekk, motlys og skyggevirkninger, og hvordan farten på vannet i bekken er større i en yttersving. For å undersøke et naturfenomen så setter han seg ned en god stund bare for å se, se og se.
«Jeg synes ofte det er vanskelig å finne den eksakte fargen til å illudere speilinger av himmelen samtidig som bunnen er synlig. Når sola enkelte steder bryter igjennom, skapes pletter av gull i gjørma. Stråene har også mange farger - i skygge, gjennomlyste, lysspeilende, overlappende.»
Magne Myhren bor og arbeider i Kristiansand. Han er medlem av NBK og Fellesverkstedet Myren Grafikk. Han har bred utdannelse innen mange felt og har arbeidet som lærer og kunstner de siste 30 årene. Han har hatt mange separat- og gruppeutstillinger i Norge.